Dagens hebraiske bibelvers: 2026-01-01

(kå) כֹּה "slik, så, her, no" 577x partikkel.
• Blir brukt demonstrativt her for å peika noko ut, i dette tilfellet: setninga etterpå.
• Fungerer som objekt fordi det viser til det som blir ramma, tilverka eller sansa i situasjonen.
• Omsetjing: Så seier Gud, HERREN, [som] skapte himmelen og spente han ut, [som] breidde ut jorda og det som går ut [av] henne, [som] gav pust til folket på henne og ånd til dei som går på henne:

(amar) I אמר "å seie, tenkje, vilje, love, forsikre, råde, befale" 5307x vb. Qal perf. 3msg.
• Som vanleg for verb i Qal-stamma, viser verbet her til ein situasjon der det er subjektet som utfører/erfarer noko eller er i ein eller annan tilstand (aktiv diatese). Det er elles snakk om ei handling (fientiv aksjonsart) her og verbet står med objekt (transitiv transitivitet).
• Perfektum blir brukt for å framstille verbsituasjonen i sin heilskap, utan å avsløre noko av den indre, tidsmessige oppbygginga (perfektivt aspekt), her: ei handling som skjer i det språkbrukaren ytrar seg (momentant perfektum).
• Omsetjing: Så seier Gud, HERREN, [som] skapte himmelen og spente han ut, [som] breidde ut jorda og det som går ut [av] henne, [som] gav pust til folket på henne og ånd til dei som går på henne:

(ha'el) II אֵל "gud, El" 235x subst. m. sg. abs. bnd.
• Bunden artikkel gjer substantivet nærmast til eit eigennamn.
• Fungerer som kjerne (hovudord) i ein nomenfrase saman med resten av orda i verset. Heile nomenfrasen fungerer som subjekt fordi det viser til han som resten av setninga fortel noko om.
• Omsetjing: Så seier Gud, HERREN, [som] skapte himmelen og spente han ut, [som] breidde ut jorda og det som går ut [av] henne, [som] gav pust til folket på henne og ånd til dei som går på henne:

(^adånaj/jahve/hasjsjem/sj^ema) יהוה "HERREN, GUD, Jahve ['han er til stades'?]" 6828x subst. gudenamn.
• Fungerer som apposisjon til det føregåande nomenet fordi det viser til det same om igjen, men med eit anna ord.
• Omsetjing: Så seier Gud, HERREN, [som] skapte himmelen og spente han ut, [som] breidde ut jorda og det som går ut [av] henne, [som] gav pust til folket på henne og ånd til dei som går på henne:

(båre) I ברא "å skape" 48x vb. Qal aktivt part. m. sg. abs. bnd.
• Ordet er kanskje bunde i betydning, sjølv om det manglar bunden artikkel. Dette er vanleg i hebraisk poesi
• Partisipp blir brukt substantivisk her for å nemne ein som er kjenneteikna av verbsituasjonen.
• Som vanleg for substantivisk bruk av aktivt partisipp i Qal-stamma, nemner verbet ein som utfører/erfarer noko eller er i ein eller annan tilstand (aktiv diatese). I dette tilfellet er det snakk om ei handling (fientiv aksjonsart) og verbet står med objekt (transitiv transitivitet).
• Det fungerer som hovudord i ein verbfrase saman med ordet etterpå. Heile frasen fungerer som apposisjon til det føregåande nomenet fordi det viser til det same, men med andre ord.
• Omsetjing: Så seier Gud, HERREN, den himmelen-skapande = [som] skapte himmelen og spente han ut, [som] breidde ut jorda og det som går ut [av] henne, [som] gav pust til folket på henne og ånd til dei som går på henne:

(hasjsjamajim) שָׁמַ֫יִם "himmel" 421x subst. m. pl. abs. bnd.
• Dette ordet står alltid i fleirtal, kanskje fordi det viser til noko stort.
• Fungerer som objekt til det føregåande verbet fordi det viser til det som blir ramma, tilverka eller sansa i verbsituasjonen.
• Omsetjing: Så seier Gud, HERREN, den himmelen-skapande = [som] skapte himmelen og spente han ut, [som] breidde ut jorda og det som går ut [av] henne, [som] gav pust til folket på henne og ånd til dei som går på henne:

(v^enåtehem) וְ "og, men, for, eller, så, ..." 50270x partikkel -|- נטה "å rette ut noko, breie/spenne ut noko, bøye noko; å strekkje seg ut, å vende seg til sides eller vekk frå, å vende/bøye seg til" 214x vb. Qal aktivt part. m. pl.? cstr. bnd. -|- pronomensuffiks i 3mpl.
• Partisippet står kanskje i fleirtal fordi ordet viser til Gud, som er stor.
• Partisipp blir brukt substantivisk her for å nemne ein som er kjenneteikna av verbsituasjonen.
• Som vanleg for substantivisk bruk av aktivt partisipp i Qal-stamma, nemner verbet ein som utfører/erfarer noko eller er i ein eller annan tilstand (aktiv diatese). I dette tilfellet er det snakk om ei handling (fientiv aksjonsart) og verbet står med objekt (transitiv transitivitet).
• Det fungerer som hovudord i verbfrasen som dette ordet utgjer og står i constructus og er bunde fordi det kjem eit pronomensuffiks til slutt. Heile frasen fungerer som apposisjon til den føregåande verbfrasen בֹּורֵא הַשָּׁמַיִם "den skapande himmelen" fordi det viser til det same, men med andre ord.
• Suffikset fungerer som substantivisk attributt til den nominale verbforma her og har objektsgenitiv funksjon fordi det viser til det som handlinga i kjernen går ut over. Det står i fleirtal fordi det viser tilbake til fleirtalsordet הַשָּׁמַיִם "himmelen". Sidan dette ordet står i eintal på norsk, blir suffikset omsett med eintalspronomenet "han".
• Omsetjing: Så seier Gud, HERREN, [som] skapte himmelen og den spennande dei ut = spente han ut, [som] breidde ut jorda og det som går ut [av] henne, [som] gav pust til folket på henne og ånd til dei som går på henne:

(råka') רקע "å breie ut, å trampe" 11x vb. Qal aktivt part. m. sg. abs. bnd.
• Ordet er kanskje bunde i betydning, sjølv om det manglar bunden artikkel. Dette er vanleg i hebraisk poesi
• Partisipp blir brukt substantivisk her for å nemne ein som er kjenneteikna av verbsituasjonen.
• Som vanleg for substantivisk bruk av aktivt partisipp i Qal-stamma, nemner verbet ein som utfører/erfarer noko eller er i ein eller annan tilstand (aktiv diatese). I dette tilfellet er det snakk om ei handling (fientiv aksjonsart) og verbet står med objekt (transitiv transitivitet).
• Det fungerer som hovudord i ein verbfrase saman med dei to orda etterpå. Heile frasen fungerer som apposisjon til den føregåande nomenfrasen fordi han viser til det same, men med andre ord.
• Omsetjing: Så seier Gud, HERREN, [som] skapte himmelen og spente han ut, den jorda-og-det-som-går-ut-[av]-henne-breiande ut = [som] breidde ut jorda og det som går ut [av] henne, [som] gav pust til folket på henne og ånd til dei som går på henne:

(ha'arets) אֶ֫רֶץ "land, jord, bakke" 2504x subst. f. sg. abs. bnd.
• Fungerer som objekt til det føregåande verbet fordi det viser til det som blir ramma, tilverka eller sansa i verbsituasjonen.
• Omsetjing: Så seier Gud, HERREN, [som] skapte himmelen og spente han ut, den jorda-og-det-som-går-ut-[av]-henne-breiande ut = [som] breidde ut jorda og det som går ut av henne, [som] gav pust til folket på henne og ånd til dei som går på henne:

(v^etse'^etsa'eha) וְ "og, men, for, eller, så, ..." 50270x partikkel -|- צֶאֱצָא "det som går ut, avkom" 11x subst. m. pl. cstr. bnd. -|- pronomensuffiks i 3fsg.
• Substantivet fungerer som kjerne (hovudord) i nomenfrasen som dette ordet utgjer og står i constructus og er bunde fordi det har eit pronomensuffiks til slutt. Heile nomenfrasen fungerer som objekt til verbet רֹקַע "breiande ut" fordi han viser til det som blir ramma, tilverka eller sansa i verbsituasjonen.
• Suffikset fungerer som substantivisk attributt til nomenet her og har adverbial genitivfunksjon fordi det viser til staden der verbhandlinga som ligg implisitt i kjernen skjer.
• Omsetjing: Så seier Gud, HERREN, [som] skapte himmelen og spente han ut, den jorda-og-det-som-går-ut-[av]-henne-breiande ut = [som] breidde ut jorda og det som går ut [av] henne, [som] gav pust til folket på henne og ånd til dei som går på henne:

(nåten) נתן "å gi, setje, leggje, gjere (om) til" 2010x vb. Qal aktivt part. m. sg. abs. bnd.
• Ordet er kanskje bunde i betydning, sjølv om det manglar bunden artikkel. Dette er vanleg i hebraisk poesi
• Partisipp blir brukt substantivisk her for å nemne ein som er kjenneteikna av verbsituasjonen.
• Som vanleg for substantivisk bruk av aktivt partisipp i Qal-stamma, nemner verbet ein som utfører/erfarer noko eller er i ein eller annan tilstand (aktiv diatese). I dette tilfellet er det snakk om ei handling (fientiv aksjonsart) og verbet står med objekt (transitiv transitivitet).
• Det fungerer som hovudord i ein verbfrase saman med resten av orda i verset. Heile frasen fungerer som apposisjon til den føregåande nomenfrasen fordi han viser til det same, men med andre ord.
• Omsetjing: Så seier Gud, HERREN, [som] skapte himmelen og spente han ut, [som] breidde ut jorda og det som går ut [av] henne, den pust-til-folket-på-henne-og-ånd-til-dei-som-går-på-henne-givande = [som] ga pust til folket på henne og ånd til dei som går på henne:

(n^esjama) נְשָׁמָה "luftbevegelse, pust, noko som pustar" 25x subst. f. sg. abs. ubnd.
• Fungerer som objekt til det føregåande verbet fordi det viser til det som blir ramma, tilverka eller sansa i verbsituasjonen.
• Omsetjing: Så seier Gud, HERREN, [som] skapte himmelen og spente han ut, [som] breidde ut jorda og det som går ut [av] henne, den pust-til-folket-på-henne-og-ånd-til-dei-som-går-på-henne-givande = [som] gav pust til folket på henne og ånd til dei som går på henne:

(la'am) לְ "til, for, når det gjeld, ..." 20062x prep. -|- עַם "folk" 1866x subst. m. sg. abs. bnd.
• Ein ser at substantivet har bunden artikkel på vokalen under preposisjonen. Vanlegvis er han sj^eva ( ְ ). Men når ordet etterpå har bunden artikkel ( הַ ּ ), forsvinn ה i artikkelen og preposisjonen får artikkelens vokal. Denne vokalen er jo vanlegvis patach ( ַ ) og bokstaven etter bunden artikkel blir jo vanlegvis fordobla. Men sidan den bokstaven er ein guttural her, blir han ikkje fordobla. Og som ei erstatning for denne manglande fordoblinga, blir vokalen i artikkelen forlengt til kamets ( ָ ).
• Preposisjonen relaterer verbet נֹתֵן "givande" til utfyllinga, nomenfrasen sett saman av substantivet her og ordet etterpå, som mottakar. Heile preposisjonsfrasen fungerer som objekt fordi han viser til dei som blir ramma, tilverka eller sansa i verbsituasjonen..
• Substantivet fungerer som kjerne (hovudord) i nomenfrasen som utgjer utfyllinga for preposisjonen.
• Omsetjing: Så seier Gud, HERREN, [som] skapte himmelen og spente han ut, [som] breidde ut jorda og det som går ut [av] henne, den pust-til-folket-på-henne-og-ånd-til-dei-som-går-på-henne-givande = [som] gav pust til folket på henne og ånd til dei som går på henne:

(aleha) II עַל "over, på, mot, på grunn av, ved (sida av), framfor, ikkje langt unna" 5764x prep. -|- pronomensuffiks i 3fsg.
• Preposisjonen relaterer det føregåande nomenet til utfyllinga, pronomensuffikset "ho", som stad. Heile preposisjonsfrasen fungerer som attributt fordi han legg til opplysingar om nomenet.
• Suffikset viser tilbake til hokjønnsordet הָאָ֫רֶץ "landet" og er derfor i hokjønn. Men sidan ordet "land" på norsk er eit inkjekjønnsord, må suffikset omsetjast med "det".
• Omsetjing: Så seier Gud, HERREN, [som] skapte himmelen og spente han ut, [som] breidde ut jorda og det som går ut [av] henne, den pust-til-folket-på-henne-og-ånd-til-dei-som-går-på-henne-givande = [som] gav pust til folket på henne og ånd til dei som går på henne:

(v^eroach) וְ "og, men, for, eller, så, ..." 50270x partikkel -|- רוּחַ "pust, vind, ånd" 378x subst. f. sg. abs. ubnd.
• Fungerer som objekt til נֹתֵן "givande" fordi det viser til det som blir ramma, tilverka eller sansa i verbsituasjonen.
• Omsetjing: Så seier Gud, HERREN, [som] skapte himmelen og spente han ut, [som] breidde ut jorda og det som går ut [av] henne, den pust-til-folket-på-henne-og-ånd-til-dei-som-går-på-henne-givande = [som] gav pust til folket på henne og ånd til dei som går på henne:

(lahål^echim) לְ "til, for, når det gjeld, ..." 20062x prep. -|- הלך "å gå, fare" 1546x vb. Qal aktivt part. m. pl. abs. bnd.
• Ein ser at partisippet har bunden artikkel på vokalen under preposisjonen. Vanlegvis er den sj^eva. Men når ordet etterpå har bunden artikkel, forsvinn he'en i artikkelen og preposisjonen får artikkelens vokal.
• Preposisjonen relaterer verbet נֹתֵן "givande" til utfyllinga, verbfrasen sett saman av verbet her og ordet etterpå, som dei som ei handling går ut over. Heile preposisjonsfrasen fungerer som objekt fordi han viser til det som blir ramma, tilverka eller sansa i verbsituasjonen.
• Partisippet blir brukt substantivisk for å nemne folk som er kjenneteikna av verbsituasjonen.
• Som vanleg for substantivisk bruk av aktivt partisipp i Qal-stamma, nemner verbet dei som utfører/erfarer noko eller er i ein eller annan tilstand (aktiv diatese). I dette tilfellet er det snakk om ei handling (fientiv aksjonsart) og verbet står utan objekt (intransitiv transitivitet).
• Det fungerer som hovudord i verbfrasen som utgjer utfyllinga for preposisjonen.
• Omsetjing: Så seier Gud, HERREN, [som] skapte himmelen og spente han ut, [som] breidde ut jorda og det som går ut [av] henne, den pust-til-folket-på-henne-og-ånd-til-dei-gåande-på-henne-givande = [som] gav pust til folket på henne og ånd til dei som går på henne:

(bah) בְּ "i, på, ved" 15525x prep. -|- pronomensuffiks i 3fsg.
• Preposisjonen relaterer det føregåande verbet til utfyllinga, pronomensuffikset ("ho"), som stad. Heile preposisjonsfrasen fungerer som bunde adverbial fordi han gir utfyllande opplysingar om verbsituasjonen.
• Pronomensuffikset viser tilbake til הָאָ֫רֶץ "jorda" og er derfor hokjønn, eintal.
• Omsetjing: Så seier Gud, HERREN, [som] skapte himmelen og spente han ut, [som] breidde ut jorda og det som går ut [av] henne, den pust-til-folket-på-henne-og-ånd-til-dei-som-går-på-henne-givande = [som] gav pust til folket på henne og ånd til dei som går på henne: