(vattåmer) וְ "og, men, for, eller, så, ..." 50270x partikkel -|- I אמר "å seie, tenkje, vilje, love, forsikre, råde, befale" 5307x vb. Qal imperfektum consecutivum 3fsg.
• Dette og nokre andre verb med א (alef) som første radikal får vokalen chålem etter første radikal i Qal imperfektum (og cons.).
• Som vanleg for verb i Qal-stamma, viser verbet her til ein situasjon der det er subjektet som utfører/erfarer noko eller er i ein eller annan tilstand (aktiv diatese). Elles er det snakk om ei handling (fientiv aksjonsart) og verbet står med objekt (transitiv transitivitet).
• Imperfektum consecutivum blir brukt for å framstille verbsituasjonen i sin heilskap, utan å avsløre noko av den indre, tidsmessige oppbygginga (perfektivt aspekt), her: ei avslutta handling i fortida (preterisk bruk); og relatere verbsituasjonen til det føregåande, her: noko som følgjer det føregåande i tid (konsekutiv bruk).
• Omsetjing: Men så sa Noomi til dei to svigerdøtrene sine:
נָעֳמִי
(nå'åmi) נָעֳמִי "Noomi [kanskje frå נֹעַם 'venlegskap, gildskap, hugnad']" 21x subst. personnamn.
• Fungerer som subjekt fordi det viser til henne som resten av setninga seier noko om.
• Omsetjing: Men så sa Noomi til dei to svigerdøtrene sine:
לִשְׁתֵּי
(lisjte) לְ "til, for, når det gjeld, ..." 20062x prep. -|- שְׁנַ֫יִם "to, ei gruppe beståande av to ting/personar" 768x talord f. du. cstr. bnd.
• Preposisjonen relaterer verbet וַתֹּ֫אמֶר "men så sa ho" til utfyllinga, nomenfrasen sett saman av talordet her og ordet etterpå, som dei som verbhandlinga går ut over. Heile preposisjonsfrasen fungerer som objekt fordi han viser til dei som blir ramma, tilverka eller sansa i verbsituasjonen.
• Talordet fungerer som kjerne (hovudord) i nomenfrasen som utgjer utfyllinga for preposisjonen og er bunde fordi det substantiviske attributtet etterpå er bunde.
• Omsetjing: Men så sa Noomi til "toaren" [beståande av] = dei to svigerdøtrene sine:
כַלֹּתֶ֫יהָ
(challåteha) כַּלָּה "brud, svigerdotter" 34x subst. f. pl. cstr. bnd. -|- pronomensuffiks i 3fsg.
• Substantivet fungerer som kjerne (hovudord) i nomenfrasen som dette ordet utgjer og står i constructus og er bunde fordi det kjem eit pronomensuffiks til slutt. Heile frasen fungerer som substantivisk attributt til det føregåande nomenet og har bestemmande genitivfunksjon fordi den identifiserer kven kjernen "to" består av.
• Pronomensuffikset fungerer som substantivisk attributt til substantivet her og har bestemmande genitivfunksjon fordi det identifiserer kjernen gjennom eit spesielt/ekslusivt/familiært forhold.
• Omsetjing: Men så sa Noomi til dei to svigerdøtrene sine:
לֵ֫כְנָה
(lechna) הלך "å gå, fare, oppføre seg, gå bort (døy)" 1546x vb. Qal imv. 2fpl.
• Dette og dei fleste verba som har י (jåd) som første radikal, manglar denne bokstaven i Qal imperativ (og imperfektum, imperfektum consecutivum, jussiv og infinitiv constructus).
• Som vanleg for verb i Qal-stamma, viser verbet her til ein situasjon der det er subjektet som utfører/erfarer noko eller er i ein eller annan tilstand (aktiv diatese). Elles er det snakk om ei handling (fientiv aksjonsart) og verbet står utan objekt (intransitiv transitivitet).
• Imperativ blir brukt her om tillating, bøn eller formaning.
• Omsetjing: De kan gå! / Gå[, ver så snill / no]!
שֹּׁ֫בְנָה
(sjåvna) I שׁוב "å vende/gå/komme tilbake; (å gjere noko) om igjen" 1038x vb. Qal imv. 2fpl.
• Første bokstav er fordobla på grunn av eit nært samband med det føregåande ordet i uttala (eufonisk fordobling, BG § 12.d).
• Verb som har lesemora ו (vav) som andre radikal, manglar denne bokstaven i fleire former.
• Som vanleg for verb i Qal-stamma, viser verbet her til ein situasjon der det er subjektet som utfører/erfarer noko eller er i ein eller annan tilstand (aktiv diatese). Elles er det snakk om ei handling (fientiv aksjonsart) og verbet står utan objekt (intransitiv transitivitet).
• Imperativ blir brukt her om tillating, bøn eller formaning.
• Omsetjing: De kan vende tilbake, / Vend [no] tilbake, / Vend tilbake, [ver så snill,] kvar til si mors hus!
אִשָּׁה
(isjsja) אִשָּׁה "kvinne, hustru, kvar" 781x subst. f. sg. abs. ubnd.
• Fungerer som eit vokativt ledd fordi det nemner dei som blir talt til, eller som eit fokusledd fordi det står utanfor resten av setninga, men viser til dei som setninga på ein eller annan måte handlar om.
• Omsetjing: De kan vende tilbake, / Vend [no] tilbake, / Vend tilbake, [ver så snill,] kvar til si mors hus!
לְבֵית
(levet) לְ "til, for, når det gjeld, ..." 20062x prep. -|- בַּ֫יִת "hus, heim, bustad; dei som bur saman, familie" 2062x subst. m. sg. cstr. bnd.
• Preposisjonen relaterer verbet שֹּׁבְנָה "vend tilbake" til utfyllinga, nomenfrasen sett saman av resten av dette ordet og ordet etterpå, som mål for ein bevegelse. Heile preposisjonsfrasen fungerer som bunde adverbial fordi han gir utfyllande opplysingar om verbsituasjonen.
• Substantivet fungerer som kjerne (hovudord) i nomenfrasen som utgjer utfyllinga for preposisjonen og er bunde fordi det substantiviske attributtet etterpå er bunde.
• Omsetjing: De kan vende tilbake, / Vend [no] tilbake, / Vend tilbake, [ver så snill,] kvar til si mors hus!
אִמָּהּ
(immah) אֵם "mor" 220x subst. f. sg. cstr. bnd. -|- pronomensuffiks i 3fsg.
• Substantivet har eigentleg bokstaven מ (mem) to gongar til slutt. Men når det ikkje er ei anna ending eller eit suffiks etterpå, fell den siste av dei vekk fordi ord på hebraisk ikkje pleier å slutta på ein fordobla konsonant.
• Substantivet fungerer som kjerne (hovudord) i nomenfrasen som dette ordet utgjer og står i constructus og er bunde fordi det har eit pronomensuffiks etter seg (BG §§ 35 & 46.a). Heile frasen fungerer som substantivisk attributt til det føregåande nomenet og har subjektsgenitiv funksjon fordi frasen viser til ho som råder over kjernen eller bestemmande genitivfunksjon fordi frasen identifiserer kjernen gjennom eit slektskapsforhold.
• Pronomensuffikset fungerer som substantivisk attributt til nomenet her og har bestemmande genitivfunksjon fordi det identifiserer kjernen gjennom eit slektskaps forhold.
• Omsetjing: De kan vende tilbake, / Vend [no] tilbake, / Vend tilbake, [ver så snill,] kvar til si mors hus/familie!
יַ֫עַשׂה
• Bokstavane i dette ordet - יעשׂה - høyrer til den skrivne tradisjonen (= ketiv [skrive]) som masoretane mottok og ville overlevere vidare. Vokalteikna høyrer til den munnlege overleveringa som masoretane ville overlevere vidare (= kere [lese]). Bokstavane som vokalteikna høyrer saman med finn ein i margen til masoretiske handskrifter og trykte utgåver (som BHS), og på ulike stader i elektroniske utgåver slik at ordet blir: יַעַשׂ.
(ja'as) עשׂה "å gjere, lage, handle, oppføre seg" 2629x vb. Qal jussiv 3msg.
• Verb med lesemora ה (he) som tredje radikal mangar denne bokstaven bl.a. når verbet står i jussiv (eller imperfektum consecutivum).
• Som vanleg for verb i Qal-stamma, viser verbet her til ein situasjon der det er subjektet som utfører/erfarer noko eller er i ein eller annan tilstand (aktiv diatese). Elles er det snakk om ei handling (fientiv aksjonsart) og verbet står med objekt (transitiv transitivitet).
• Jussiv blir brukt her om ei velsigning/bøn/ønske.
• Omsetjing: Måtte HERREN gjere truskap mot dykk = vise dykk ein truskap lik den som de har vist dei som er døde og meg!
יְהוָה
(adånaj/jahve/hasjsjem/sjema) יהוה "HERREN, Jahve ['han er til stades'?]" 6828x subst. gudenamn
• Fungerer som subjekt fordi det viser til han som resten av setninga seier noko om.
• Omsetjing: Måtte HERREN gjere truskap mot dykk = vise dykk ein truskap lik den som de har vist dei som er døde og meg!
עִמָּכֶם
(immachem) עִם "med, hos" 1049x prep. -|- pronomensuffiks i 2mpl.(!)
• Sidan pronomensuffikset viser til kvinner, er det enten skrive feil eller dialektalt eller kanskje ein arkaisk dualisform?skje ein arkaisk dualisform?
• Preposisjonen relaterer resten av setninga til utfyllinga, suffikset "de", som dei som har fordel av verbsituasjonen. Heile preposisjonsfrasen fungerer som fritt adverbial fordi han legg til opplysingar om situasjonen.
• Omsetjing: Måtte HERREN gjere truskap mot dykk = vise dykk ein truskap lik den som de har vist dei som er døde og meg!
חֶ֫סֶד
(chesed) II חֶ֫סֶד "miskunn, (pliktoppfyllande) truskap, trufast kjærleik" 245x subst. m. sg. abs. ubnd.
• Fungerer som objekt fordi det viser til det som blir ramma, tilverka eller sansa i verbsituasjonen.
• Omsetjing: Måtte HERREN gjere truskap mot dykk = vise dykk ein truskap lik den som de har vist dei som er døde og meg!
כַּאֲשֶׁר
(ka'asjer) כְּ "lik, i samsvar med, maken til, samtidig med" 2900x prep. -|- אֲשֶׁר "som, der, då, at" 5499x underordningspartikkel.
• Preposisjonen relaterer resten av setninga til utfyllinga, nomenfrasen sett saman av partikkelen her og dei fire orda etterpå, som standard. Heile preposisjonsfrasen fungerer som fritt adverbial fordi han legg til opplysingar om situasjonen.
• Partikkelen אֲשֶׁר fungerer som kjerne (hovudord) i nomenfrasen som utgjer utfyllinga for preposisjonen her.
• Omsetjing: Måtte HERREN vise dykk ein truskap lik den som de har vist dei som er døde og meg!
עֲשִׂיתֶם
(asitem) עשׂה "å gjere, lage" 2629x vb. Qal perf. 2mpl.(!)
• Sidan subjektet er kvinner, er det enten skrive feil eller dialektalt eller kanskje ein arkaisk dualisform?.
• Verb med lesemora ה (he) som tredje radikal i nemneforma manglar denne bokstaven i mange former. Her i perfektum blir den "erstatta" av ein i- eller e-vokal med י (jåd) som lesemor når suffikset startar på konsonant.
• Som vanleg for verb i Qal-stamma, viser verbet her til ein situasjon der det er subjektet som utfører/erfarer noko eller er i ein eller annan tilstand (aktiv diatese). Elles er det snakk om ei handling (fientiv aksjonsart) og verbet står med objekt (transitiv transitivitet).
• Perfektum blir brukt for å framstille verbsituasjonen i sin heilskap, utan å avsløre noko av den indre, tidsmessige oppbygginga (perfektivt aspekt), her: ein situasjon som starta i fortida og held fram i notida (persistent perfektum).
• Omsetjing: Måtte HERREN vise dykk ein truskap lik den som de har vist dei som er døde og meg!
עִם
(im) עִם "med, hos" 1049x prep.
• Preposisjonen relaterer det føregåande verbet til utfyllinga, ordet etterpå, som mottakar. Heile preposisjonsfrasen fungerer som objekt fordi han viser til dei som blir ramma, tilverka eller sansa i verbsituasjonen.
• Omsetjing: Måtte HERREN vise dykk ein truskap lik den som de har vist overfor dei som er døde og meg!
הַמֵּתִים
(hammetim) מות "å vere død, å døy" 835x vb. Qal aktivt part. m. pl. abs. bnd.
• Partisippet blir brukt substantivisk her for å nemne dei som er kjenneteikna av verbsituasjonen.
• Som vanleg for substantivisk bruk av aktivt partisipp i Qal-stamma, nemner verbet personar som utfører/erfarer noko eller er i ein eller annan tilstand (aktiv diatese). I dette tilfellet er det snakk om ein tilstand (stativ aksjonsart) og verbet står utan objekt (intransitiv transitivitet).
• Verbet fungerer som utfylling for den føregåande preposisjonen.
• Omsetjing: Måtte HERREN vise dykk ein truskap lik den som de har vist overfor dei som er døde og meg!
וְעִמָּדִי׃
(ve'immadi) וְ "og, men, for, eller, så, ..." 50270x partikkel -|- עִם "med, hos" 1049x prep. -|- pronomensuffiks i 1sg.
• Preposisjonen עִם kan bli "utvida" med nomenfrasen יָדִי "handa mi / sida mi" når det kjem pronomensuffiks i 1sg. til slutt. Dette påverkar ikkje bruken av preposisjonen.
• Her relaterer han verbet עֲשִׂיתֶם "de har vist" til utfyllinga, pronomensuffikset "eg", som den som handlinga går ut over. Heile frasen fungerer som objekt fordi han viser til henne som blir ramma, tilverka eller sansa i verbsituasjonen.
• Omsetjing: Måtte HERREN vise dykk ein truskap lik den som de har vist overfor dei som er døde og overfor meg!