Dagens hebraiske bibelvers: 2025-11-16

(ki) II כִּי "ja, for, at, når, viss, ..." 4483x stadfestingspartikkel.
• Fungerer her som setningsadverbial fordi det modifiserer betydninga/bruken av heile setninga, her ved å stadfeste sanninga i setninga og kanskje relatere henne til det føregåande som ei årsak.
• Omsetjing: Ja,/ For [det er/var] han [som] / [Det er/var] jo han [som] grunnla / har grunnlagt henne på hava.

(ho) הוּא "han, den, det, den same" 1394x personleg/påpeikande/demonstrativt pronomen i 3msg.
• Fungerer som subjekt fordi det viser til han som resten av setninga fortel noko om. Fordi det finitte verbet i denne setninga viser at subjektet er i 3. person hankjønn eintal, blir pronomenet kanskje brukt for å framheve subjektet.
• Omsetjing: [Det er/var] jo han [som] grunnla / har grunnlagt henne på hava.

(al) עַל "over, på, mot, på grunn av, ved (sida av), framfor, ikkje langt unna" 5764x prep.
• Relaterer resten av setninga, ev. verbet יְסָדָהּ "grunnla / har grunnlagt henne", til utfyllinga, substantivet etterpå, som stad. Heile preposisjonsfrasen fungerer enten som fritt adverbial fordi han legg til opplysingar om situasjonen, eller bunde adverbial fordi han gir utfyllande opplysingar om situasjonen.
• Omsetjing: [Det er/var] jo han [som] grunnla / har grunnlagt henne oppå hava.

(jammim) יָם "hav(et), vest" 396x subst. m. pl. abs. bnd.
• Sidan substantivet nok viser til noko kjent og unik, er det bunde sjølv om det ikkje har bunden artikkel. Bunden artikkel blir brukt mindre i poesi på hebraisk.
• Det kan hende at ordet står i fleirtal fordi det viser til noko stort, og ikkje til fleire eksemplarar av noko.
• Fungerer som utfylling til den føregåande preposisjonen.
• Omsetjing: [Det er/var] jo han [som] grunnla / har grunnlagt henne oppå hava / [det store] havet.

(j^esadah) I יסד "å grunnleggje" 41x vb. Qal perf. 3msg. -|- pronomensuffiks i 3fsg.
• Som vanleg for verb i Qal-stamma, viser verbet her til ein situasjon der det er subjektet som utfører/erfarer/sansar noko (aktiv diatese). Elles er det snakk om ei handling (fientiv aksjonsart) og verbet står med objekt (transitiv transitivitet).
• Perfektum blir brukt for å framstille verbsituasjonen i sin heilskap, utan å gi innsyn i hans indre, tidsmessige oppbygging (perfektivt aspekt), her: kanskje ei avslutta, fortidig handling (preterisk perfektum), eller ein situasjon som fører til ein vedvarande tilstand (perfektisk perfektum).
• Pronomensuffikset fungerer som objekt fordi det viser til det som blir ramma, tilverka eller sansa i verbsituasjonen.
• Omsetjing: [Det er/var] jo han [som] grunnla / har grunnlagt henne på hava.

(v^e'al) וְ "og, men, for, eller, så, ..." 50270x partikkel -|- II עַל "over, på, mot, på grunn av, ved (sida av), framfor, ikkje langt unna" 5764x prep.
• Relaterer resten av setninga, ev. verbet יְכֹונְנֶהָ "grunnfeste / har grunnfest", til utfyllinga, substantivet etterpå, som stad. Heile preposisjonsfrasen fungerer enten som fritt adverbial fordi han legg til opplysingar om situasjonen, eller bunde adverbial fordi han gir utfyllande opplysingar om situasjonen.
• Omsetjing: Og på havstraumane grunnfeste han henne.

(n^eharåt) נָהָר "elv, bekk, havstraum; Eufrat-elva" 118x subst. m. pl. abs. bnd.
• Sidan substantivet nok viser til noko kjent og unik, er det bunde sjølv om det ikkje har bunden artikkel. Bunden artikkel blir brukt mindre i poesi på hebraisk.
• Fungerer som utfylling for den føregåande preposisjonen.
• Omsetjing: Og på havstraumane grunnfeste han henne.

(j^echån^eneha) כון Niphal: "å stå/vere fast, å vere stødig, grunnfest, i stand"; Polel: "å gjere fast, stødig, grunnfest, i stand (ei pil = å sikte); å skipe, opprette" 216x vb. Polel impf. 3msg.
• Verbstamme Polel gir røter dei same betydningsnyansane som Piel og blir brukt i staden for Piel med verb der andre radikal er lesemødrene ו eller י.
• Som vanleg for Polel (og Piel), viser verbet her til ein situasjon der det er subjektet som utfører/erfarer noko eller er i ein eller annan tilstand (aktiv diatese). Elles er det her snakk om ei handling (fientiv aksjonsart) som forårsaker ein tilstand (faktitiv bruk) og verbet står med objekt (transitiv transitivitet).
• Imperfektum blir kanskje brukt her for å framstille verbsituasjonen som vedvarande i fortida (progressivt imperfektivt aspekt). Bruken av imperfektum her er vanskeleg å skjønne. Redaktørane av Biblia Hebraica Stuttgartensia skriv i ein note her at ordet kanskje burde lesast utan prefiks, som ei perfektumsform, parallelt med verbet i starten av verset.
• Pronomensuffikset fungerer som objekt fordi det viser til det som blir ramma, tilverka eller sansa i verbsituasjonen.
• Omsetjing: Og på havstraumane [dreiv] han [og] gjorde han henne fast/stødig = grunnfeste han henne.

(mi) מִי "kven?, kven som helst" 423x pronomen med usikker/ubestemt referanse, brukt til å spørje om ting som har med menneske å gjere.
• Fungerer som subjekt fordi det viser til han som resten av setninga spør noko om.
• Omsetjing: Kven får gå opp på HERRENs fjell?

(ja'^ale) עלה "å stige/gå/fare opp(over)" 890x vb. Qal impf. 3msg.
• Som vanleg for verb i Qal-stamma, viser verbet her til ein situasjon der det er subjektet som utfører/erfarer noko eller er i ein eller annan tilstand (aktiv diatese). Elles viser verbet her til ei handling (fientiv aksjonsart) og står utan objekt (intransitiv transitivitet).
• Imperfektum blir brukt her for å knyte verbsituasjonen til eit høve eller tillating som subjektet har (modal bruk).
• Omsetjing: Kven får gå opp på HERRENs fjell?

(b^ehar) בְּ "i, på, ved" 15525x prep. -|- הַר "fjell, fjell-land" 557x subst. m. sg. cstr. bnd.
• Preposisjonen relaterer det føregåande verbet til utfyllinga, nomenfrasen sett saman av substantivet her og ordet etterpå, som stad. Heile preposisjonsfrasen fungerer som bunde adverbial fordi han gir utfyllande opplysingar om verbsituasjonen.
• Substantivet fungerer som kjerne (hovudord) i nomenfrasen som utgjer utfyllinga til preposisjonen og er bunde fordi det substantiviske attributtet etterpå er bunde.
• Omsetjing: Kven får gå opp på HERRENs fjell?

(^adånaj/jave/hasjsjem/sj^ema) יהוה "HERREN, GUD, Jahve ['han er til stades'?]" 6828x subst. gudenamn
• Fungerer som substantivisk attributt til det føregåande nomenet og har kanskje bestemmande genitivfunksjon fordi det identifiserer kjernen ved å vere til stede eller gjennom eit eksklusivt forhold.
• Omsetjing: Kven får gå opp på HERRENs fjell?

(omi) וְ "og, men, for, eller, så, ..." 50270x partikkel -|- מִי "kven?, kven som helst" 423x pronomen med usikker/ubestemt referanse, brukt om personar.
• Fungerer som subjekt fordi det viser til han som resten av setninga spør noko om.
• Omsetjing: Og kven får stå på hans heilage stad?

(jakom) קום "å reise seg, stå (opp)" 629x vb. Qal impf. 3msg.
• Som vanleg for verb i Qal-stamma, viser verbet her til ein situasjon der det er subjektet som utfører/erfarer/sansar noko (aktiv diatese). Det er elles her kanskje snakk om ei handling (fientiv aksjonsart) og verbet står utan objekt (intransitiv transitivitet).
• Imperfektum blir brukt her for å knyte verbsituasjonen til eit høve eller tillating som subjektet har (modal bruk).
• Omsetjing: Og kven får stå på hans heilage stad?

(bimkåm) בְּ "i, på, ved" 15525x prep. -|- מָקֹום "stad, plass" 401x subst. m. sg. cstr. bnd.
• Preposisjonen relaterer det føregåande verbet til utfyllinga, nomenfrasen sett saman av substantivet her og ordet etterpå, som stad. Heile preposisjonsfrasen fungerer som bunde adverbial fordi han gir utfyllande opplysingar om verbsituasjonen.
• Substantivet fungerer som kjerne (hovudord) i ein nomenfrase saman med substantivet etterpå. Heile frasen fungerer som kjerne i nomenfrasen som utgjer utfyllinga til preposisjonen og er bunde fordi det kjem eit pronomensuffiks til slutt.
• Omsetjing: Og kven får stå på hans heilage stad?

(kådsjå) קֹ֫דֶשׁ "noko heilagt, ein heilag person, eit heilagt offer, det å vere heilag, heilagdom" 469x subst. m. sg. cstr. ubnd. -|- pronomensuffiks i 3msg.
• Substantivet fungerer som substantivisk attributt til det føregåande nomenet og har beskrivande genitivfunksjon fordi det viser til ein eigenskap ved nomenet. Det står i constructus fordi det har eit pronomensuffiks etter seg (BG §§ 35 & 46.a).
• Pronomensuffikset fungerer som substantivisk attributt til heile frasen מְקֹום קֹ֫דֶשׁ "ein heilag stad" og har bestemmande gentitivfunksjon fordi det identifiserer kjernen gjennom eit eksklusivt forhold eller ved å vere til stades.
• Omsetjing: Og kven får stå på hans heilagdomsstad = heilage stad?