Dagens hebraiske bibelvers: 2025-04-21

(vajjåmer) וְ "og, men, for, eller, så, ..." 50270x konj. -|- I אמר "å seie, tenkje, vilje, love, forsikre, råde, befale" 5307x vb. Qal impf. consecutivum 3msg.
• Dette og nokre andre verb med א (alef) som første radikal får vokalen chålem etter prefikset i Qal imperfektum (og consecutivum).
• Som vanleg for verb i Qal-stamma, viser verbet her til ein situasjon der det er subjektet som utfører/erfarer noko eller er i ein eller annan tilstand (aktiv diatese). Elles er det snakk om ei handling (fientiv aksjonsart) og verbet står med objekt (transitiv transitivitet).
• Imperfektum consecutivum blir brukt for å framstille verbsituasjonen i sin heilskap, utan å avsløre noko av den indre, tidsmessige oppbygginga (perfektivt aspekt), her: ei avslutta handling i fortida (preterisk bruk), og relatere den til det føregåande, her: noko som følgjer det føregåande i tid (konsekutiv bruk).
• Omsetjing: Då sa HERREN:

(^adånaj/jahve/hasjsjem/sj^ema) יהוה "HERREN, Jahve ['han er til stades'?]" 6828x subst. gudenamn
• Fungerer som subjekt fordi det viser til han som resten av setninga seier noko om.
• Omsetjing: Då sa HERREN:

(ra'å) ראה "å sjå, oppdage, passe på, velje" 1299x vb. Qal infinitiv absolutus
• Som vanleg for verb i Qal-stamma, viser verbet her til ein situasjon der det er subjektet som utfører/erfarer noko eller er i ein eller annan tilstand (aktiv diatese). Her viser dette verbet ein tilstand (stativ aksjonsart) eller ei handling (fientiv aksjonsart) og står utan objekt (intransitiv transitivitet).
• Fungerer som setningsadverbial fordi det modifiserer betydninga/bruken av heile setninga, her ved å understreke sanningsverdien i henne, eller som fritt adverbial fordi det legg til opplysingar om situasjonen.
• Omsetjing: Eg har verkeleg sett / har sett nøye på nauda [til] folket mitt som [er] i Egypt og skriket deira har eg høyrt framfor slavedrivarane deira.

(ra'iti) ראה "å sjå, oppdage, passe på, velje" 1299x vb. Qal perfektum 1sg.
• Når tredje radikal i eit verb er ה, manglar denne bokstaven i mange former. Her i perfektum, blir den "erstatta" av ein i- eller e-lyd med י (jåd) som lesemor når verbsuffikset startar på ein konsonant.
• Som vanleg for verb i Qal-stamma, viser verbet her til ein situasjon der det er subjektet som utfører/erfarer/sansar noko (aktiv diatese). Det er elles snakk om ein tilstand (stativ aksjonsart) eller ei handling (fientiv aksjonsart) og verbet står med objekt (transitiv transitivitet).
• Perfektum blir brukt for å framstille verbsituasjonen i sin heilskap, utan å avsløre noko av den indre, tidsmessige oppbygginga (perfektivt aspekt), her: ein situasjon frå ein eller annan gong i fortida (ubestemt perfektum).
• Omsetjing: Eg har verkeleg sett / har sett nøye på nauda [til] folket mitt som [er] i Egypt og skriket deira har eg høyrt framfor slavedrivarane deira.

(et) I אֵת [ikkje noko tilsvarande på norsk] 11134x objektsmerke.
• Markerer vanlegvis objektet i setninga, men nesten berre viss det er bunde.

(^åni) עֳנִי "hjelpelaus el. fattig tilstand, elende, fattigdom, naud" 36x subst. m. sg. cstr. bnd.
• Fungerer som kjerne (hovudord) i ein nomenfrase saman med dei tre orda etterpå og er bunde fordi det substantiviske attributtet etterpå er bunde (BG § 46.a). Heile frasen fungerer som objekt fordi han viser til det som blir ramma, tilverka eller sansa i verbsituasjonen.
• Omsetjing: Eg har verkeleg sett / har sett nøye på nauda [til] folket mitt som [er] i Egypt og skriket deira har eg høyrt framfor slavedrivarane deira.

(ammi) עַם "folk" 1866x subst. m. sg. cstr. bnd. -|- pronomensuffiks 1sg.
• Bokstaven מ (mem) finst to gonger på rad, utan vokal mellom, på slutten av dette substantivet. Men når det ikkje kjem noko etter dei, fell ein av dei bort. Ord på hebraisk pleier ikkje å slutta på fordobla konsonant.
• Substantivet fungerer som kjerne (hovudord) i nomenfrasen עַמִּי "folket mitt" og står i constructus og er bunde fordi det har eit pronomensuffiks etter seg. Heile nomenfrasen fungerer som kjerne i ein større nomenfrase saman med dei to orda etterpå. Heile denne større frasen fungerer som substantivisk attributt til det føregåande nomenet og har subjektsgenitiv funksjon fordi han viser til dei som erfarer/opplever kjernen.
• Suffikset fungerer som substantivisk attributt til nomenet her og har bestemmande genitivfunksjon fordi det identifiserer kjernen gjennom eit spesielt/eksklusivt forhold.
• Omsetjing: Eg har verkeleg sett / har sett nøye på nauda [til] folket mitt som [er] i Egypt og skriket deira har eg høyrt framfor slavedrivarane deira.

(^asjer) אֲשֶׁר "(det) som, der, då, at, fordi, sidan" 5499x underordningspartikkel.
• Fungerer som konjunksjon og innleier ei setning som fungerer som attributt til den føregåande nomenfrasen fordi ho legg til opplysingar om han.
• Omsetjing: Eg har verkeleg sett / har sett nøye på nauda [til] folket mitt som [er] i Egypt og skriket deira har eg høyrt framfor slavedrivarane deira.

(b^emitsrajim) בְּ "i, på, ved" 15525x prep. -|- מִצְרַ֫יִם "Egypt (landet, kongedømmet), egyptarane [frå akkadisk 'grense(land), landsdel'?]" 681x subst. land- og folkenamn
• Preposisjonen relaterer det underforståtte subjektet til utfyllinga, subtantivet her, som stad. Heile preposisjonsfrasen fungerer som beskrivande subjektspredikativ fordi han fortel korleis, kor, når eller at subjektet (ikkje) er / var / kjem til å vere.
• Omsetjing: Eg har verkeleg sett / har sett nøye på nauda [til] folket mitt som [er] i Egypt og skriket deira har eg høyrt framfor slavedrivarane deira.

(v^e'et) וְ "og, men, for, eller, så, ..." 50270x konj. -|- I אֵת [ikkje noko tilsvarande på norsk] 11134x objektsmerke prep.
• Objektsmerket står vanlegvis framfor det som blir ramma, tilverka eller sansa i verbsituasjonen (dette er som regel objektet), men vanlegvis berre viss det er bunde.
• Omsetjing: Eg har verkeleg sett / har sett nøye på nauda [til] folket mitt som [er] i Egypt og skriket deira har eg høyrt framfor slavedrivarane deira.

(tsa'^akatam) צְעָקָה "skrik" 21x subst. f. sg. cstr. bnd. -|- pronomensuffiks 3mpl.
• Substantivet fungerer som kjerne (hovudord) i nomenfrasen som dette ordet utgjer og står i constructus og er bunde fordi det har eit pronomensuffiks etter seg (BG §§ 35 & 46.a). Heile frasen fungerer som objekt fordi han viser til det som blir ramma, tilverka eller sansa i verbsituasjonen.
• Suffikset fungerer som substantivisk attributt til nomenet her og har subjektsgenitiv funksjon fordi det viser til dei som utfører handlinga som ligg i kjernen.
• Omsetjing: Eg har verkeleg sett / har sett nøye på nauda [til] folket mitt som [er] i Egypt og skriket deira har eg høyrt framfor slavedrivarane deira.

(sjama'ti) שׁמע "å høyre, lytte, lyde, forstå" 1159x vb. Qal perf. 1 sg.
• Som vanleg for verb i Qal-stamma, viser verbet her til ein situasjon der det er subjektet som utfører/erfarer/sansar noko (aktiv diatese). Det er elles snakk om ein tilstand (stativ aksjonsart) og verbet står med objekt (transitiv transitivitet).
• Perfektum blir brukt for å framstille verbsituasjonen i sin heilskap, utan å avsløre noko av den indre, tidsmessige oppbygginga (perfektivt aspekt), her: ein situasjon frå ein eller annan gong i fortida (ubestemt perfektum).
• Omsetjing: Eg har verkeleg sett / har sett nøye på nauda [til] folket mitt som [er] i Egypt og skriket deira har eg høyrt framfor slavedrivarane deira.

(mipp^ene) מִפְּנֵי "framfor, på grunn av, vekk frå" 308x prep.
• Dette er ein kompleks preposisjon sett saman av preposisjonen מִן "av, frå, på grunn av" og substantivet פָּנִים "overflate, framside, ansikt" i status constructus. Her fungerer dei saman som éin preposisjon.
• Relaterer resten av setninga til utfyllinga, nomenfrasen etterpå, som stad. Heile preposisjonsfrasen fungerer som fritt adverbial fordi han legg til opplysingar om situasjonen.
• Omsetjing: Eg har verkeleg sett / har sett nøye på nauda [til] folket mitt som [er] i Egypt og skriket deira har eg høyrt framfor slavedrivarane deira.

(någ^esav) נגשׂ "å drive/tvinge inn eller til arbeid, undertrykke" 23x vb. Qal aktivt partisipp m. pl. cstr. bnd. -|- pronomensuffiks i 3msg.
• Partisipp blir brukt substantivisk her for å nemne folk som er kjenneteikna av verbsituasjonen.
• Som vanleg for substantivisk bruk av aktivt partisipp i Qal-stamma, nemner verbet folk som utfører/erfarer noko eller er i ein eller annan tilstand (aktiv diatese). I dette tilfellet er det snakk om ei handling (fientiv aksjonsart) og verbet står med objekt (transitiv transitivitet).
• Verbet fungerer som hovudord i verbfrasen som dette ordet utgjer og står i constructus og er bunde fordi det kjem eit pronomensuffiks til slutt. Heile frasen fungerer som utfyllinga for den føregåande preposisjonen.
• Suffikset fungerer som substantivisk attributt til den nominale verbforma her og har objektsgenitiv funksjon fordi det viser til dei som blir ramma, tilverka eller sansa i verbsituasjonen.
• Suffikset står i eintal fordi det viser tilbake til ordet עַמִּי "folket mitt" (m.).
• Omsetjing: Eg har verkeleg sett / har sett nøye på nauda [til] folket mitt som [er] i Egypt og skriket deira har eg høyrt framfor slavedrivarane deira.

(ki) II כִּי "ja, for, at, når, viss, ..." 4483x stadfestingspartikkel.
• Fungerer her som setningsadverbial fordi det modifiserer betydninga/bruken av heile setninga, her ved å framheva sanningsverdien i henne og kanskje relatere henne til det føregåande som følge.
• Omsetjing: Ja,/Sanneleg,/For eg bryr meg om smertene deira.

(jada'ti) ידע "å kjenne, vite, vere klar over, få vite, ta seg av / bry seg om, ha samleie med, bli kjent med, erfare, lære å kjenne, halde seg trufast til, velje, søkje, vie engasjement eller merksemd" 944x vb. Qal perf. 1sg.
• Som vanleg for verb i Qal-stamma, viser verbet her til ein situasjon der det er subjektet som utfører/erfarer noko eller er i ein eller annan tilstand (aktiv diatese). Elles er det her snakk om ein tilstand (stativ aksjonsart) og verbet står med objekt (transitiv transitivitet).
• Perfektum blir brukt for å framstille verbsituasjonen i sin heilskap, utan å avsløre noko av den indre, tidsmessige oppbygginga (perfektivt aspekt), her: enten ein notidig vedvarande tilstand (adjektivisk notidsperfektum) eller ein notidig tilstand som vart til gjennom ein tidlegare situasjon (effektuert perfektum).
• Omsetjing: Ja,/Sanneleg,/For eg bryr meg om / kjenner / har blitt klar over / følgjer med på smertene deira.

(et) I אֵת [ikkje noko tilsvarande på norsk] 11134x objektsmerke.
• Markerer vanlegvis objektet i setninga, men nesten berre viss det er bunde.

(mach'åvav) מַכְאֹב "smerte" 16x subst. m. pl. cstr. bnd. -|- pronomensuffiks i 3msg.
• Substantivet fungerer som kjerne (hovudord) i nomenfrasen som dette ordet utgjer og står i constructus og er bunde fordi det har eit pronomensuffiks etter seg (BG §§ 35 & 46.a). Heile frasen fungerer som objekt fordi han viser til det som blir ramma, tilverka eller sansa i verbsituasjonen.
• Suffikset fungerer som substantivisk attributt til nomenet her og har subjektsgenitiv funksjon fordi det viser til dei som erfarer/opplever kjernen.
• Suffikset står i eintal fordi det viser tilbake til ordet עַמִּי "folket mitt" (m.).
• Omsetjing: Ja,/Sanneleg,/For eg bryr meg om / kjenner / følgjer med på smertene deira.