Dagens hebraiske bibelvers: 2023-03-14

(vajjåmer) וְ "og, men, for, eller, så, ..." 50270x konj. -|- I אמר "å seie, tenkje, vilje, love, forsikre, råde, befale" 5307x vb. Qal impf. consecutivum 3msg.
• Dette og nokre andre verb med א (alef) som første radikal får vokalen chålem etter prefikset i Qal imperfektum (og cons.).
• Som vanleg for verb i Qal-stamma, viser verbet her til ein situasjon der det er subjektet som utfører/erfarer/sansar noko (aktiv diatese). Det er elles snakk om ei handling (fientiv aksjonsart) og verbet står med objekt (transitiv transitivitet). Objektet er setninga etterpå.
• Imperfektum consecutivum blir brukt for å framstille verbsituasjonen i sin heilskap, utan å avsløre noko av den indre, tidsmessige oppbygginga (perfektivt aspekt), her: ei avslutta handling i fortida (preterisk bruk), og relatere den til det føregåande, her: noko som følgjer det føregåande i tid (konsekutiv bruk).
• Omsetjing: Og så sa Abraham til tenestegutane sine:

(avraham) אַבְרָהָם "Abraham ['opphøgd far' el. 'faren er opphøgd']" 175x subst. eigennamn.
• Fungerer som subjekt fordi det viser til det som resten av setninga seier noko om.
• Omsetjing: Og så sa Abraham til tenestegutane sine:

(el) אֶל "til, i retning mot" 5516x prep.
• Preposisjonen relaterer verbet וַיֹּ֫אמֶר "og så sa" til utfyllinga, ordet etterpå, som mottakarar. Heile preposisjonsfrasen fungerer som objekt fordi han viser til dei som blir ramma, tilverka eller sansa i verbsituasjonen.
• Omsetjing: Og så sa Abraham til tenestegutane sine:

(n^e'arav) נַ֫עַר "gut, ung mann" 240x subst. m. pl. cstr. bnd. -|- pronomensuffiks i 3msg.
• Substantivet fungerer som kjerne (hovudord) i nomenfrasen som dette ordet utgjer og står i constructus og er bunde fordi det har eit pronomensuffiks til slutt. Heile frasen fungerer som utfylling for den føregåande preposisjonen.
• Suffikset fungerer som substantivisk attributt til nomenet her og har eigedomsgenitiv funksjon fordi det viser til den som eig kjernen.
• Omsetjing: Og så sa Abraham til tenestegutane sine:

(sj^evo) ישׁב "å sitje, bu, busetje seg" 1080x vb. Qal imv. 2mpl.
• Dei fleste verba med י (jåd) som første radikal, manglar denne bokstaven i Qal imperativ.
• Som vanleg for verb i Qal-stamma, viser verbet her til ein situasjon der det er subjektet som utfører/erfarer/sansar noko (aktiv diatese). Det er elles snakk om ei handling (fientiv aksjonsart) og verbet står utan objekt (intransitiv transitivitet).
• Imperativ blir brukt om ei befaling her.
• Omsetjing: Sett dykk / Bli for dykk sjølve her med eselet og eg og guten skal gå bort dit!

(lachem) לְ "til, for, når det gjeld, ..." 20062x prep. -|- pronomensuffiks i 2mpl.
• Preposisjonen relaterer resten av setninga til utfyllinga, pronomensuffikset "de", som dei som har interesse av situasjonen fordi dei gjennom situasjonen etablerer igjen sin eigen identitet. Heile preposisjonsfrasen fungerer som fritt adverbial fordi han legg til opplysingar om situasjonen.
• Omsetjing: Sett dykk / Bli for dykk sjølve her med eselet og eg og guten skal gå bort dit!

(på) פֹּה "her, [på] denne staden" 82x adverb.
• Fungerer som adverbial.
• Omsetjing: Sett dykk / Bli for dykk sjølve her med eselet og eg og guten skal gå bort dit!

(im) עִם "med, hos" 1049x prep.
• Preposisjonen relaterer verbet שְׁבוּ "sett dykk/bli) til utfyllinga, ordet etterpå, som stad. Heile preposisjonsfrasen fungerer som adverbial fordi han gir tilleggsopplysingar om verbsituasjonen.
• Omsetjing: Sett dykk / Bli for dykk sjølve her med eselet og eg og guten skal gå bort dit!

(hach^amår) I ‎חֲמֹור "esel" 96x subst. m. sg. abs. bnd.
• Fungerer som utfylling for den føregåande preposisjonen.
• Omsetjing: Sett dykk / Bli for dykk sjølve her med eselet og eg og guten skal gå bort dit!

(va'^ani) וְ "og, men, for, eller, så, ..." 50270x konj. -|- אֲנִי "eg" 874x personleg pronomen i 1sg.
• Fungerer som subjekt fordi det viser til det som resten av setninga seier noko om.
• Når ei setninga startar med konjunksjonen וְ utan eit finitt verb (perf., impf., perf. cons., impf. cons., imv., juss. eller koh.) etterpå, markerer vanlegvis konjunksjonen enten ei endring i handlinga eller ei endring i personar (slik som her) eller scene.
• Omsetjing: Sett dykk / Bli for dykk sjølve her med eselet og/mens eg og guten skal gå / går bort dit!

(v^ehanna'ar) וְ "og, men, for, eller, så, ..." 50270x konj. -|- נַ֫עַר "gut, ung mann" 240x subst. m. sg. abs. bnd.
• Fungerer som subjekt fordi det viser til det som resten av setninga seier noko om.
• Omsetjing: Sett dykk / Bli for dykk sjølve her med eselet og/mens eg og guten skal gå / går bort dit!

(nelecha) הלך "å gå, fare, oppføre seg, gå bort (døy)" 1546x vb. Qal impf. 1sg.
• Her sluttar verbet på (paragogisk?) -a. Det gjer at verbforma liknar på kohortativ, men ser ikkje ut til å ha nokon funksjon her.
• Verb med י (jåd) som første radikal og dette verbet pleier å mangle første radikal i Qal imperfektum (og imv. og inf. cstr.).
• Som vanleg for verb i Qal-stamma, viser verbet her til ein situasjon der det er subjektet som utfører/erfarer/sansar noko (aktiv diatese). Det er elles snakk om ei handling (fientiv aksjonsart) og verbet står utan objekt (intransitiv transitivitet).
• Imperfektum blir brukt her for å framstille verbsituasjonen som framtidig (futurisk bruk) eller som potensielt mogleg (modal bruk).
• Omsetjing: Sett dykk / Bli for dykk sjølve her med eselet og/mens eg og guten skal gå / går bort dit!

(ad) II עַד "fram til, inntil, like til, inkludert; i tida som varer, då" 1258x partikkel: prep. og konj.
• Relaterer det føregåande verbet til utfyllinga, ordet etterpå, som stad. Heile preposisjonsfrasen fungerer som adverbial fordi det gir tilleggsinformasjon om verbsituasjonen.
• Omsetjing: Sett dykk / Bli for dykk sjølve her med eselet og/mens eg og guten skal gå / går fram til = bort dit!

(kå) כֹּה "slik, så, her, no" 577x partikkel.
• Blir brukt demonstrativt her for å peika noko ut, i dette tilfellet: ein stad.
• Fungerer som utfylling for den føregåande preposisjonen.
• Omsetjing: Sett dykk / Bli for dykk sjølve her med eselet og/mens eg og guten skal gå / går bort dit!

(v^enisjtach^ave) וְ "og, men, for, eller, så, ..." 50270x konj. -|- II חוה Hishtaphel: "å bøye seg ned for, tilbe" 173x vb. Hishtaphel impf. 1pl.
• Dette verbet i Hishtaphel-stamma viser til ein situasjon der subjektet utfører noko på seg sjølv (medium diatese). Her viser verbet ei handling (fientiv aksjonsart) som forårsakar ei hending (kausativ bruk) og står utan objekt (intransitiv transitivitet).
• Imperfektum blir brukt her for å framstille verbsituasjonen som framtidig (futurisk bruk).
• Omsetjing: Og vi skal få oss sjølve til å bøye oss ned = skal tilbe og komme tilbake til dykk.

(v^enasjova) וְ "og, men, for, eller, så, ..." 50270x konj. -|- I שׁוב "å vende/gå/komme tilbake; (å gjere noko) om igjen" 1038x vb. Qal impf. 1pl.
• Her sluttar verbet på (paragogisk?) -a. Det gjer at verbforma liknar på kohortativ, men ser ikkje ut til å ha nokon funksjon her.
• Som vanleg for verb i Qal-stamma, viser verbet her til ein situasjon der det er subjektet som utfører/erfarer/sansar noko (aktiv diatese). Det er elles snakk om ei handling (fientiv aksjonsart) og verbet står utan objekt (intransitiv transitivitet).
• Imperfektum blir brukt her for å framstille verbsituasjonen som framtidig (futurisk bruk).
• Omsetjing: Og vi skal tilbe og komme tilbake til dykk.

(^alechem) אֶל "til, i retning mot" 5516x prep. -|- pronomensuffiks i 2mpl.
• Preposisjonen אֶל er ein av preposisjonane som ser ut som dei står i fleirtal når dei har pronomensuffiks til slutt. Dette har ikkje noko å seie for tydinga.
• Preposisjonen relaterer det føregåande verbet til utfyllinga, pronomensuffikset "de", som stad eller dei som verbhandlinga går ut over. Heile preposisjonsfrasen fungerer som adverbial eller objekt.
• Omsetjing: Og vi skal tilbe og komme tilbake til dykk.

(vajjikkach) וְ "og, men, for, eller, så, ..." 50270x konj. -|- לקח "å ta (imot, til seg), hente, få, gifte seg med" 965x vb. Qal impf. consecutivum 3msg.
• Når det ikkje er vokal mellom første og andre radikal i dette verbet, blir første radikal assimilert til (blir lik) andre radikal.
• Som vanleg for verb i Qal-stamma, viser verbet her til ein situasjon der det er subjektet som utfører/erfarer noko eller er i ein eller annan tilstand (aktiv diatese). Elles er det snakk om ei handling (fientiv aksjonsart) og verbet står med objekt (transitiv transitivitet).
• Imperfektum consecutivum blir brukt for å framstille verbsituasjonen i sin heilskap, utan å avsløre noko av den indre, tidsmessige oppbygginga (perfektivt aspekt), her: ei avslutta handling i fortida (preterisk bruk), og for å relatere verbsituasjonen til det føregåande, her: noko som følgjer det føregåande i tid (konsekutiv bruk).
• Omsetjing: Og så tok Abraham vedkubbane [til] brennofferet og la han på Isak, son sin.

(avraham) אַבְרָהָם "Abraham ['opphøgd far' el. 'faren er opphøgd']" 175x subst. eigennamn.
• Fungerer som subjekt fordi det viser til det som resten av setninga seier noko om.
• Omsetjing: Og så tok Abraham vedkubbane [til] brennofferet og la han på Isak, son sin.

(et) I אֵת [ikkje noko tilsvarande på norsk] 11134x objektsmerke
• Objektsmerket står vanlegvis framfor det som blir ramma, tilverka eller sansa i verbsituasjonen (dette er som regel objektet), men vanlegvis berre viss det er bunde.

(^atse) עֵץ "tre, ved(kubbe/-skie/-stykke)" 330x subst. m. pl. cstr. bnd.
• Fungerer som kjerne (hovudord) i ein nomenfrase saman med ordet etterpå og er bunde fordi det substantiviske attributtet etterpå er bunde. Heile frasen fungerer som objekt fordi han viser til det som blir ramma, tilverka eller sansa i verbsituasjonen.
• Omsetjing: Og så tok Abraham vedkubbane [til] brennofferet og la han på Isak, son sin.

(ha'åla) עֹלָה "brennoffer, eit offer som blir brent opp i sin heilskap" 286x subst. f. sg. abs. bnd.
• Fungerer som substantivisk attributt til det føregåande nomenet og har adverbial genitivfunksjon fordi det viser til siktemålet med kjernen.
• Omsetjing: Og så tok Abraham vedkubbane [til] brennofferet og la han på Isak, son sin.

(vajjasem) וְ "og, men, for, eller, så, ..." 50270x konj. -|- שׂים "å setje, leggje, plassere" 584x vb. Qal impf. consecutivum 3msg.
• Verb med lesemødrene ו (vav) eller י (jåd) som andre radikal pleier å mangle denne bokstaven i perfektum (consecutivum) Qal og heller stå med ein a-vokal mellom første og tredje radikal.
• Som vanleg for verb i Qal-stamma, viser verbet her til ein situasjon der det er subjektet som utfører/erfarer/sansar noko (aktiv diatese). Det er elles snakk om ei handling (fientiv aksjonsart) og verbet står med objekt (transitiv transitivitet).
• Imperfektum consecutivum blir brukt for å framstille verbsituasjonen i sin heilskap, utan å avsløre noko av den indre, tidsmessige oppbygginga (perfektivt aspekt), her: ei avslutta handling i fortida (preterisk bruk), og relatere den til det føregåande, her: noko som følgjer det føregåande i tid (konsekutiv bruk).
• Omsetjing: Og så tok Abraham vedkubbane [til] brennofferet og la han på Isak, son sin.

(al) II עַל "over, på, mot, på grunn av, ved (sida av), ..." 5764x prep./konj.
• Relaterer det føregåande verbet til utfyllinga, nomenfrasen sett saman av dei to orda etterpå, som stad. Heile preposisjonsfrasen fungerer som adverbial fordi han gir tilleggsopplysingar om verbsituasjonen.
• Omsetjing: Og så tok Abraham vedkubbane [til] brennofferet og la han på Isak, son sin.

(jitschak) יִצְחָק "Isak ['(Gud) ler']" 108x subst. eigennamn.
• Fungerer som kjerne (hovudord) i ein nomenfrase saman med ordet etterpå. Heile frasen fungerer som objekt fordi det er dette som blir ramma, tilverka eller sansa i verbsituasjonen.
• Omsetjing: Og så tok Abraham vedkubbane [til] brennofferet og la han på Isak, son sin.

(b^enå) I בֵּן "son, barn, eksempel på el. utgåve av noko" 4933x subst. m. sg. cstr. bnd. -|- pronomensuffiks i 3msg.
• Substantivet fungerer som kjerne (hovudord) i nomenfrasen som dette ordet utgjer og står i constructus og er bunde fordi det har eit pronomensuffiks til slutt. Heile frasen fungerer som apposisjon til det føregåande nomenet fordi det nemner nomenet om igjen med andre ord.
• Suffikset fungerer som substantivisk attributt til nomenet her og har bestemmande genitivfunksjon fordi det identifiserer kjernen gjennom eit slektskapsforhold.
• Omsetjing: Og så tok Abraham vedkubbane [til] brennofferet og la han på Isak, son sin.

(vajjikkach) וְ "og, men, for, eller, så, ..." 50270x konj. -|- לקח "å ta (imot, til seg), hente, få, gifte seg med" 965x vb. Qal impf. consecutivum 3msg.
• Når det ikkje er vokal mellom første og andre radikal i dette verbet, blir første radikal assimilert til (blir lik) andre radikal.
• Som vanleg for verb i Qal-stamma, viser verbet her til ein situasjon der det er subjektet som utfører/erfarer noko eller er i ein eller annan tilstand (aktiv diatese). Elles er det snakk om ei handling (fientiv aksjonsart) og verbet står med objekt (transitiv transitivitet).
• Imperfektum consecutivum blir brukt for å framstille verbsituasjonen i sin heilskap, utan å avsløre noko av den indre, tidsmessige oppbygginga (perfektivt aspekt), her: ei avslutta handling i fortida (preterisk bruk), og for å relatere verbsituasjonen til det føregåande, her: noko som følgjer det føregåande i tid (konsekutiv bruk).
• Omsetjing: Og så tok han i handa si elden og kniven.

(b^ejadå) בְּ "i, på, ved" 15525x prep. -|- יָד "hand, underarm, side, makt, vald" 1617x subst. f. sg. cstr. bnd. -|- pronomensuffiks i 3msg.
• Preposisjonen relaterer resten av setninga til utfyllinga, nomenfrasen som resten av ordet utgjer, som reiskap. Heile preposisjonsfrasen fungerer som fritt adverbial fordi han legg til opplysingar om situasjonen.
• Substantivet fungerer som kjerne (hovudord) i nomenfrasen som utgjer utfyllinga for preposisjonen og står i constructus og er bunde fordi det kjem eit pronomensuffiks etterpå.
• Suffikset fungerer som substantivisk attributt til nomenet her og har heilskapsgenitiv (partitiv genitiv) funksjon fordi det viser til heilskapen som kjernen er ein del av.
• Omsetjing: Og så tok han i handa si elden og kniven.

(et) I אֵת [ikkje noko tilsvarande på norsk] 11134x objektsmerke
• Objektsmerket står vanlegvis framfor det som blir ramma, tilverka eller sansa i verbsituasjonen (dette er som regel objektet), men vanlegvis berre viss det er bunde.

(ha'esj) אֵשׁ "eld" 378x subst. m. og f. sg. abs. bnd.
• Fungerer som objekt fordi det er dette som blir ramma, tilverka eller sansa i situasjonen.
• Omsetjing: Og så tok han i handa si elden og kniven.

(v^e'et) וְ "og, men, for, eller, så, ..." 50270x konj. -|- I אֵת [ikkje noko tilsvarande på norsk] 11134x objektsmerke prep.
• Objektsmerket står vanlegvis framfor det som blir ramma, tilverka eller sansa i verbsituasjonen (dette er som regel objektet), men vanlegvis berre viss det er bunde.
• Omsetjing: Og så tok han i handa si elden og kniven.

(hamma'^achelet) ‎מַאֲכֶלֶת "kniv (til ofring?)" 4x subst. f. sg. abs. bnd.
• Fungerer som objekt fordi det viser til det som blir ramma, tilverka eller sansa i verbsituasjonen.
• Omsetjing: Og så tok han i handa si elden og kniven.

(vajjel^echo) הלך "å gå, fare, oppføre seg, gå bort (døy)" 1546x vb. Qal impf. consecutivum 3mpl.
• Første radikal i dette verbet blir borte i Qal imperfektum (og imv. og inf. cstr.).
• Som vanleg for verb i Qal-stamma, viser verbet her til ein situasjon der det er subjektet som utfører/erfarer noko eller er i ein eller annan tilstand (aktiv diatese). Elles er det snakk om ei handling (fientiv aksjonsart) og verbet står utan objekt (intransitiv transitivitet).
• Imperfektum consecutivum blir brukt for å framstille verbsituasjonen i sin heilskap, utan å avsløre noko av den indre, tidsmessige oppbygginga (perfektivt aspekt), her: ei avslutta handling i fortida (preterisk bruk); og relatere verbsituasjonen til det føregåande, her: ei tidsmessig følgje av det føregande (konsekutiv bruk).
• Omsetjing: Og så gjekk dei to saman.

(sj^enehem) שְׁנַ֫יִם "to" 768x talord f. pl. cstr. bnd. -|- pronomensuffiks i 3mpl.
• Talordet fungerer som kjerne (hovudord) i nomenfrasen som dette ordet utgjer og står i constructus og er bunde fordi det har eit pronomensuffiks til slutt. Heile frasen fungerer som subjekt fordi han viser til det som resten av setninga seier noko om.
• Suffikset fungerer som substantivisk attributt til talordet og har bestemmande genitivfunksjon fordi det identifiserer kven denne "toaren" er sett saman av.
• Omsetjing: Og så gjekk "toaren" deira = dei to saman.

(jachdav) יַחְדָּו "saman, i lag, alt i hop, samtidig" 96x adverb.
• Fungerer som adverbial fordi det legg til opplysingar om situasjonen.
• Omsetjing: Og så gjekk dei to saman.